| Uke | Samisk | Norsk | Forklaring |
| 36 | Suohkanstivra | Kommunestyre | |
| 35 | Válga | Valg | |
| 34 | Čakčamánnu | September | Høstmåned, čakča betyr høst |
| 33 | Muorji | Bær | |
| 32 | Borgemánnu | August | Røytetidsmåned, reinen skifter pels |
| 28 | Suoidnemánnu | Juli | Suodni betyr gress, juni er altså gressmåned |
| 27 | Luopmu | Ferie | |
| 26 | Geassemánnu | Juni | Geassi betyr sommer, altså er juni sommermåned |
| 25 | Mihcamárat | Sankthans | |
| 24 | Čuoika | Mygg | |
| 23 | Divri | Insekt | |
| 22 | Báhkka | Varm, varmt | |
| 21 | Albmi | Himmel | |
| 20 | Beaivvádat | Solskinn, fint vær | |
| 19 | Mielki | Melk | |
| 18 | Miessemánnu | Mai måned | Miessi betyr kalv, kalvemåned |
| 17 | Giđđageassi | "Vårsommer", forsommer | Samene har 8 årstider hvorav fire av disse er overganger mellom "de 4 årstider". "Vårsommer" er overgangen mellom våren og sommeren, altså forsommer. |
| 16 | Giđđa | vår | |
| 15 | Cuoŋmánnu | Skaremåned | cuoŋo betyr skare |
| 14 | Beassážat | Påske | Påsken omtales i flertall "påsker", antagelig fordi man har flere helligdager i påskeperioden. |
| 13 | Láibi | Brød | |
| 12 | Gáffe | Kaffe | |
| 11 | Juhkat | Å drikke | |
| 10 | Borrat | Å spise | |
| 9 | Njukčamánnu | Mars | første del av ordet "njukča" betyr svane, vi er altså i svanemåned. |
| 8 | Guovvamánnu | Februar | Ordet "mánnu" har to betydninger; måned og månen vi ser på himmelen. |
| 7 | Arvi | Regn | |
| 6 | Lihkku beivviin | Gratulerer med dagen | |
| 5 | Muohta | Snø | Nordsamisk språk har 318 ord som beskriver snø og snøforhold. Sørsamisk sies å ha enda flere. |
| 4 | Buorre iđit | God morgen | |
| 3 | Eahket | Kveld | |
| 2 | Beaivi | Dag | |
| 1 | Bargu | Arbeid, yrke | |
