1. Skaff deg oversikt over dine inntekter og utgifter

Det første du må gjøre er å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. Et tips er å logge deg inn i gjeldsregisteret, der får du oversikt over dine kredittkort og forbrukslån. De fleste inkassoselskaper har nettsider hvor du kan logge deg inn og få oversikt over dine saker.

Benytt budsjettskjema. Deretter må du skaffe deg en oversikt over dine gjeldsposter. Benytt gjeldsoversikt, vedlegg 2, oversiktsskjema over regninger til betaling.

Når du har skaffet deg en foreløpig oversikt, kan du ta kontakt med økonomirådstelefonen i NAV for råd og veiledning.

2. Ring 55 55 33 39 – økonomirådstelefonen i NAV

Det er viktig å ta tak i økonomiske problemer så raskt som mulig. Økonomirådstelefonen kan gi deg råd og veiledning om hva du kan gjøre med dine økonomiske vansker. Rådgiverne driver ikke saksbehandling, men gir deg enkle råd om hva du selv kan gjøre for å løse opp i situasjonen. Dersom du trenger mer hjelp med dine økonomiske problemer, forteller rådgiverne deg hvor du kan henvende deg.

Du kan være anonym som innringer hvis du ønsker det. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Bruker du mobiltelefon og har kontantkort vil rådgiverne tilby å ringe deg tilbake.

For mer informasjon kan du se NAV sine nettsider.

3. Ta kontakt med dine kreditorer

For å få opplysninger om gjelden din samt eventuelt søke om betalingsutsettelse kan du ta kontakt med dine kreditorer enten per telefon eller brev/ e-post. Dersom du ikke har oversikt over utestående gjeld, kan du be om å få tilsendt en spesifisert oversikt over gjelden.

Deretter kan du be om betalingsutsettelse for å få tid til å utarbeide en oversikt og forslag til løsning.

Benytt brevmal, vedlegg 3, mal, brev til kreditor for opplysning om gjeld.

Sett opp oversikt over gjelden din her.

Benytt brevmal for saldoforespørsel.

4. Søknad om betalingsutsettelse

Når du har fått oversikt over gjelden din og budsjettet viser at du ikke har økonomiske midler til å betjene den, kan du søke om betalingsutsettelse.
Når du har funnet riktig livsoppholdssats for din husstandstørrelse (se tabellen i vedlegg 4, Livsoppholdssatser), trekkes husleie og livsoppholdssats fra din netto inntekt. Overskuddet kan benyttes til å betale gjeld.
Dersom utregningen viser at du ikke har tilstrekkelig med økonomiske midler til å betale ned på gjelden, kan du søke om betalingsutsettelse. Se brevmal, vedlegg 5, mal, brev søknad om betalingsutsettelse.

Det er viktig at du får med alle opplysninger om familiesituasjon, sivilstatus, antall familiemedlemmer og alder på barna. Videre er det viktig at du begrunner søknaden og legger ved dokumentasjon på dine inntekter og utgifter. Beskriv forhold som kan ha innvirkning på din økonomiske situasjon. Dette kan være behandling, oppstart i nytt arbeidsforhold eller på kurs etc.

Husk at alle forhold som du benytter som begrunnelse i søknaden må dokumenteres!

Har du for lav inntekt til å betale ned på gjelden, vil som oftest kreditorene gi deg betalingsutsettelse. De vil muligens kreve at du skriver under et gjeldsbrev på det skyldige beløpet. Dette gjøres for å sikre at gjelden ikke skal bli foreldet.

Det kan imidlertid forhandles om renten når det foreligger en løsning.

5. Stopp/reduksjon av påleggs-utleggstrekk i inntekt

Påleggs- eller utleggstrekk kan ilegges din inntekt, jf. dekningsloven. De instansene som kan legge inn trekk er: NAV – Innkreving (krever inn bidragsgjeld, feilutbetalte trygdeytelser etc.), Statens Innkrevingssentral (krever inn bøter, erstatningskrav, studielån etc.). Skatteetaten (krever inn ubetalt skatt, moms, parkeringsbøter etc.) og Namsmann/Namsfogd (krever inn inkassokrav).

Hvis du har fått ilagt trekk i din inntekt er det viktig at du setter opp et budsjett over dine inntekter og boutgifter (se vedlegg 1, budsjettskjema. Budsjettskjema). En oversikt over gjeldene livsoppholdssatser og satser for samvær finner du i vedlegg 4, livsoppholdssatser. Livsoppholdssatser. Du skal, jf. Dekningsloven ha penger til nødvendig livsopphold (både for deg selv og personer du har forsørgeransvar for) og rimelige boutgifter.

Hvis det du får utbetalt, fratrukket boutgifter, er lavere enn de gjeldende livsoppholdssatsene kan du søke om å få redusert/stoppet trekket. Mal, brev klage på utleggsforretning avholdt med trekk eller Brevmal for stopp/reduksjon av trekk i inntekt for å søke om stopp/reduksjon av trekket. For å gjøre endringer i brevmalen, må du aktivere redigering. Fyll ut de feltene som er aktuelle for deg, og skriv ut fanene skjema og budsjett.

Det er viktig at du legger ved dokumentasjon på inntekter, boutgifter samt eventuelt forsørgeransvar eller samvær med barn og andre nødvendige livsoppholdsutgifter (behov for bil, økte utgifter til medisin, behandling etc.).

For å søke om endring av trekk ilagt av Namsfogden kan du logge deg inn med bank-id på politiet.no.

For å søke om endring av trekk ilagt av Skatteetaten kan du logge inn med bank-id på skatteetaten.no.

For å søke om endring av trekk ilagt av Statens innkrevingssentral kan du logge inn med bank-id på sismo.no.

For å søke om endring av trekk ilagt av Nav innkreving kan du logge inn med bank-id på altinn.no.

Hvis det søkes om stopp/reduksjon av bidragstrekk ilagt av NAV Innkreving er det viktig at det også søkes om endring av fastsettelse av bidrag. Dette gjøres ved at søknadsskjema NAV 54-00.08 (velg skjema for bidragsplikt) fylles ut. Har du flere barnekull, må det fylles ut et skjema for hvert kull. Skjema for tilleggsopplysninger NAV 54-00.15 må også fylles ut. Du finner skjemaene og mer informasjon på www.nav.no.

Nedenfor finner du navn og adresser til steder som kan ha bestemt at det skal være trekk i inntekten din:

NAV Innkreving, 9917 Kirkenes
Statens innkrevingssentral, Postboks 455, 8601 Mo i Rana
Skatteetaten, Postboks 9200 – Grønland, 0134 Oslo
Namsfogden i Troms, Postboks 6300, 9293 Tromsø

6. Opphør av trekk fra bankkonto

Dersom banken har foretatt et trekk fra kontoen din som følge av overtrekk eller mislighold og gjenstående beløp på konto ikke er nok til å dekke utgifter til husleie og livsopphold, jf. vedlegg 4, livsoppholdssatser, så kan du med medhold i dekningsloven § 2 – 5, søke om å få tilbakeført beløpet på konto. Se brevmal, vedlegg 7.

7. Budsjett

Det er viktig at du har oversikt over dine inntekter og utgifter. Du bør hver måned sette av penger på en egen konto til faste utgifter, også for de utgifter som forfaller kvartalsvis eller halvårsvis. Eksempel på dette kan være utgifter til strøm, kommunale avgifter, forsikring etc. Videre bør du også sette av penger til uforutsette utgifter som kan komme til å dukke opp.

De fleste kreditorer tilbyr f.eks. månedlig betaling gjennom autogiro.

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har satt opp et standardbudsjett. Se www.sifo.no. Under ”Lenker” øverst til høyre på startsiden til SIFO finner du dette budsjettet under "SIFOs Referansebudsjett".

SIFO-satsene varierer noe fra de satsene som namsmennene benytter i sine utleggssaker. SIFO budsjettet er kun veiledende.

8. Nyttige nettsider

nav.no (økonomisk råd og veiledning)
sifo.no (standardbudsjett)
sismo.no (statens innkrevingssentral)
statsforvalteren.no/ (fri rettshjelp og vergeordning)
gjeld.org (Gjeldsoffer-Alliansen, en brukerorganisasjon)
lanekassen.no (lånekassen)
forbrukerportalen.no (forbrukerrådet)
finansportalen.no (forbrukerrådets oversikt over bank og forsikring)
strømpris.no (kraftpriser)
mobiltelefoni.no (priser på telefon og bredbånd)
politiet.no (Namsfogden i Troms)
gjeldsregisteret.no
skatteetaten.no

Du er nå godt i gang med å få kontroll og finne en løsning på dine gjeldsproblemer. 

Lykke til videre!