Kransenedleggelse ved Skånland kirke
Markeringen av Frigjørings- og veterandagen startet med en høytidelig samling ved bautaene i kirkeparken ved Skånland kirke. Her møtte både veteraner, innbyggere og representanter fra kommunen opp for å hedre dem som har kjempet for Norges frihet og selvstendighet.
Ordfører Robin Ridderseth la ned krans på vegne av Tjeldsund kommune og holdt en tale hvor han løftet fram betydningen av å ta vare på historien og minnes de lokale heltene som ofret livet under krigen. Han understreket også viktigheten av å vise anerkjennelse til dagens veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner og fredsbevarende arbeid.
Det var et godt oppmøte under markeringen, og særlig gledelig var det å se flere veteraner til stede denne dagen. Den verdige rammen rundt seremonien satte et sterkt preg på markeringen og ga rom for både ettertanke og takknemlighet.
Høytidelig markering i Ramsund
Etter markeringen ved Skånland kirke gikk programmet videre til Ramsund Orlogsstasjon, hvor soldater, veteraner, inviterte gjester og sivile var samlet foran flaggspillet ved befalsmessen.
Her ble det gjennomført en høytidelig markering med taler fra Forsvaret ved vaktsjef Thomas Moelv og forsvarsprest Knut Helge Moe, samt fra ordfører Robin Ridderseth. I talene ble det satt fokus på frihetens verdi, betydningen av forsvarsvilje og den innsatsen norske kvinner og menn har gjort – både hjemme og ute – for å bidra til trygghet, fred og demokratiske verdier.
Markeringen i Ramsund bar preg av respekt, fellesskap og takknemlighet, og samlet mennesker på tvers av generasjoner for å minnes historien og hedre veteranenes innsats.
Ordførerens tale kan leses nedenfor, nederst er det også er flere bilder fra dagen.
Kjære alle sammen, kjære veteraner, kjære soldater, kjære innbyggere i Tjeldsund.
I fjor markerte vi 80 år siden Norge ble fritt. Året før var det 79. Til neste år blir det 82. Tallene endrer seg – men det vi minnes, gjør ikke det.
8. mai er fortsatt 8. mai. Dagen da et helt land kunne puste ut. Dagen da flagg igjen ble heist uten frykt. Dagen vi tar med oss inn i hvert eneste år som kommer.
Men dagen forandrer seg likevel. For hvert år som går, er det færre igjen som husker krigen selv. Færre stemmer som kan fortelle hvordan det var å leve under okkupasjon. Færre som kan beskrive hva det vil si når friheten blir tatt fra deg. Det legger et ansvar på oss som kommer etter. Vi må huske for dem. Vi må fortelle videre. Vi må passe på at historien ikke blir til en notis i en lærebok – men forblir noe vi kjenner i magen.
Tjeldsund har en spesiell plass i Norges forsvarshistorie. Ramsund orlogsstasjon er ikke bare en militær base – den er en del av oss. Naboer. Kolleger. Folk vi møter på butikken. Familier som flytter hit, blir her, og bidrar i bygda. Forsvaret er ikke noe som skjer langt vekk – det skjer her hos oss, hver eneste dag.
Og det handler ikke bare om bygninger og båter. Det handler om mennesker som har valgt å stille opp. Mange av dere som sitter her i dag er en del av den historien.
Til dere veteraner –
Over 100 000 nordmenn har siden 1945 tjenestegjort i internasjonale operasjoner. På Balkan. I Libanon. I Afghanistan. I Mali. Noen har kommet hjem med minner som tilsynelatende er lette å bære. Andre med minner som er tunge. Vi setter pris på begge deler. Veterandagen er dagen vi sier det tydelig: vi ser dere.
Dere reiste ut for Norge. Da dere kom hjem, var det vår tur til å ta imot. Den avtalen skal vi holde.
Vi lever i en urolig tid.
Krigen i Ukraina pågår fortsatt – over fire år etter Russlands fullskala invasjon. Midtøsten brenner på nytt: Iran, Libanon, Gaza. Våpenhviler inngås og brytes. Sivile betaler prisen.
Dette skjer ikke langt vekk. Det skjer i vår tid. Og som nordnorske vet vi at avstanden ikke alltid er så stor som vi liker å innbille oss. Vi har en grense å vokte. Vi har et hav å passe på.
Det er nært. Nærmere enn vi liker å tenke. Og det minner oss på at frihet og fred aldri har vært en selvfølge. Det er noe som må bygges, vernes og forsvares. Hver dag.
Hva slags folk skal vi da være?
Ikke bare hva vi har vært – men hva vi velger å være.
Vi skal være et folk som ikke ser bort. Det som skjer ute i verden, angår oss.
Vi skal være et folk som tar vare på hverandre. Beredskap er ikke bare en jobb for Forsvaret – det er en jobb for naboer, foreninger og skoler. En jobb vi i Tjeldsund allerede er gode på.
Vi skal være et folk som ikke lar oss splitte. I kriser er det ikke militær styrke som teller mest – det er tillit. Tillit til hverandre.
Og vi skal være et folk som ikke tier når noen forsøker å ta friheten fra andre.
Ikke frykt. Men beredskap – i hodet, i hjertet og i fellesskapet. Det er arven vi har fra dem vi minnes i dag.
Ved minnestedet utenfor Skånland kirke står det navn hugget i stein. Bak hvert navn er det et menneske, en familie, en framtid som ble kuttet. Noen falt under andre verdenskrig. Andre i tjeneste for fred i etterkrigstiden. Vi bærer minnet om dem med oss inn i alt vi gjør i dag.
Til dere som tjener nå – takk for at dere fortsetter rekken.
Til dere som har tjent – takk for det dere ga.
Til dere som mistet noen – vi glemmer ikke.
Ære være de falnes minne.
