CRPD: FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities - CRPD) ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft i 2008. Konvensjonens hovedmålet er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden Norge ratifiserte den i 2013.

Rettighetsprat om CRPD. I linken under finner du samtaler om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse.

Samtalene varer i under 30 minutter og skal gi korte innblikk i viktige tema som omhandler rettighetene.
Målgruppe: ansatte i kommunene og statsforvalterne på alle nivå, og andre som interesserer seg for tematikken.

Bufdir - Rettighetsprat om CRPD  Lenke til et annet nettsted.

På Buf.dir sine sider finner du veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger og rutiner.
Bufdir - Veiledning til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Konvensjonen skal fremme respekten for den iboende verdigheten til personer med funksjonsnedsettelse og er et betydelig skritt i retning av et endret syn på funksjonshemming. Konvensjonen har en menneskerettslig forståelse av funksjonshemming, altså at personer med funksjonsnedsettelse ikke som utgangspunkt skal være underlagt andre personers omsorg og formynderi, men være selvstendige og likestilte rettighetsbærere.

Funksjonshemming oppstår som resultat av et samspill mellom forutsetningene hver enkelt har og innretninger, krav fra miljøet rundt. Årsaken til utenforskap og diskriminering ligger for en stor del i hvordan vi har innrettet samfunnet vårt. Derfor er vi forpliktet til både å endre holdninger og virkemidler generelt i samfunnet og å gi hver enkelt person med nedsatt funksjonsevne bistand og støtte. Menneskerettigheter kan aldri begrenses. på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Bestemmelsene i konvensjonen pålegger statene å iverksette strukturelle tiltak for å tilrettelegge og endre hvordan omgivelsene innrettes og samtidig støtte de personer som har nedsatt funksjonsevne.

De færreste med arbeid og oppgaver i offentlig sektor går inn for å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne. Men det kan være vanskelig å vite om vi ubevisst begrenser menneskerettighetene på en måte som ikke er i samsvar med konvensjonens krav. En tommelfingerregel for arbeidet med å gjennomføre konvensjonen – både generelt og i enkeltsaker – er å spørre deg selv om du hadde akseptert samme situasjon hvis det gjaldt deg selv. Tenk også over om du ville godtatt samme betingelser for andre personer uten funksjonsnedsettelser. Dersom svaret er nei, kan det tyde på at her er det noe som ikke er som det skal. I så fall må tiltak iverksettes for å oppfylle de kravene konvensjonen setter til utøvelse av offentlig virksomhet.

Nyttig seminar og bevisstgjøring rundt CRPD

Sametinget og Likestillingssenteret KUN arrangerte et viktig seminar om CRPD.
Seminaret ble arrangert på Vardobaiki, i samarbeid med Tjeldsund kommune.

Under finner du presentasjoner fra KUN fra seminaret:

Presentasjon CRPD fra KUN.pdfpdf, 1 MB, åpnes i nytt vindu. Lenke til et annet nettsted.

Presentasjon - Likeverd i praksis Lenke til et annet nettsted.

Viktige og nyttige tips

For at alle barn og unge med nedsatt hørsel skal ha likeverdig mulighet for deltakelse i fritidsaktiviteter må kommunikasjonen være godt tilrettelagt, både skriftlig og muntlig. Når dette mangler vet vi at mange med hørselsutfordringer faller utenfor.

Se tipslisten, og bruk den.

Slik skaper vi inkluderende aktiviteter – også for barn med nedsatt hørsel

  1. Gi kort info før aktiviteten starter – hva skal skje, hvor og når.
    Gi informasjonen enten skriftlig direkte til hjemmet eller muntlig
    på et stille sted.
  2. Gi skriftlig informasjon – på f.eks sms eller papir
  3. Avtal tegn for kommunikasjon – f.eks. ved aktivitetsskifte.
  4. Ha et nødsignal – hvis det oppstår utfordringer, avtal tegn for å få aktivitøren nærmere for dialog.
  5. Tenk på plassering og lys – slik at barnet kan se ansiktet ditt og lese på leppene.
  6. Kjenn til tekniske hjelpemidler – og hvordan de brukes.
  7. Bruk hjelpemidler når nødvendig – Ta ansvaret for kommunikasjonen og bruk utstyret uoppfordret.
  8. Vurder behov for tolk – spesielt ved komplekse aktiviteter.
  9. Snakk tydelig og enkelt – korte setninger, unngå for mye informasjon på en gang.
  10. Unngå å gjøre barnet «spesielt» – god dialog er nyttig for alle, ikke bare for den med nedsatt hørsel.

Kartverket bidrar til å kartlegge tilgjengelighet i byer, tettsteder og friluftsområder, og offentliggjør alle registrerte data.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som gjennom Kartverket gir tilskudd til et utvalg av kommuner og fylker som vil gjennomføre kartlegging av tilgjengelighet.

Kartverket har gitt Midtre Hålogaland friluftsråd tilskudd for å kartlegge tilgjengelighet i friluftsområder i sine medlemskommuner.

I Tjeldsund er følgene områder kartlagt per nå:

  • Sollia friluftsområde ved Saltvannet, Grovfjord (kartlagt 2025)
  • Rusvika badestrand, Myklebostad (kartlagt 2025)
  • Sykkelskolen Kongsvik (kartlagt 2025)
  • Stien langs leia, Sand, Tjeldøya (kartlagt 2019)
  • Isbadestranda, Evenskjer (kartlagt 2019)

Det er mulighet for å gi innspill på flere områder som ønskes kartlagt, etter hvert som det mottas flere tilskuddsmidler.

Her er rapporten: Tilgjengelighet i friluftsområder i Midtre Hålogaland - kartlegging og status i 2025.docx.pdfpdf, 5 MB. Lenke til et annet nettsted.

Her er rapporten fra 2019, da ble to områder kartlagt: “Stien langs leia” på Sand, Tjeldøya og Isbadestranda, Evenskjer: Kartlegging av tilgjengelighet 2019-2020.docx.pdf Lenke til et annet nettsted.

"Der land møter vann - der ALLE kan møtes"

Tusen takk til Friluftsrådenes landsforbund Lenke til et annet nettsted., via Gjensidigestiftelsen. Lenke til et annet nettsted. for midler til prosjektet universell adkomst til sjø og strand på Isbadestranda i Evenskjer sentrum.

Prosjektgruppe under etablering, og planlegginga er godt i gang. Frivilligsentralen i Tjeldsund har mottatt midlene og skal stå for gjennomføringen av prosjektet. Daglig leder Dag-Jøran Olsen er prosjektleder, sammen med seg har han Ben Ståle Johnsen, som frivillig medarbeider i prosjektet. Elisabeth Israelsen, fra Råd for personer med funksjonsnedsettelser deltar i prosjektgruppa. Rådet har vært en sentral aktør og pådriver for å jobbe frem at Isbadestranda skal bli mer universell tilrettelagt. All ære til rådet for deres innsats og engasjement. I prosjektgruppa deltar også Tjeldsund kommune, med veiledning og bistand, ved behov.

Det er i forkant av søknaden gjennomført to åpne folkemøter på Frivilligsentralen med deltakere fra lokalbefolkning, Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, NFU Tjeldsund og Ungdomsrådet, som har gitt viktige innspill til prosjektets innhold og prioriteringer.

Prosjektets mål er å etablere et sammenhengende, universelt utformet stinett. Stinettet bygges med fast dekke, taktile ledelinjer,
belysning og hvilepunkter. Et sentralt tiltak er en tilrettelagt rampe med rekkverk ned til sjøen, slik at personer med bevegelsesutfordringer får trygg og selvstendig tilgang til vannet.

Det vil nå bli avholdt møte med naboer, for informasjon og dialog. Det vil også bli holdt et Åpent møte hvor alle frivillige og engasjerte blir oppfordret til å delta.

Det er et overordnet mål at alle nye tiltak som etableres på Isbadestranda i etterkant av stinettet skal være universelt utformet og tilgjengelige for alle.

Det er også gledelig at Nova Turlag har mottatt midler til universell tilrettelegging for Sollia Friluftsområde. Det er stålende arbeid som er utført av frivillige.

Sist oppdatert

Fant du det du var på jakt etter?