Skånland kommune ble opprettet i 1926, da den ble skilt ut fra Trondenes kommune. 1. januar 1964ble kommunen slått sammen med Astafjord kommune, samtidig som den delen av kommunen som lå på øya Rolla ble overført til Ibestad kommune.

Skånland kommune og Astafjord kommune - historikk

Skånland kommune var en del av Trondenes kommune fra formannskapslovene fra 1837 trådte ikraft i 1838.

Fra slutten av 1860-årene grodde det opp et levedyktig handelssted på Evenskjærene, "Skjærran". Evenskjer var i lang tid det økonomiske senteret for distriktet, og Skånlandgården trakk mange fordeler ut av dette. Den sentrale plasseringen langs Tjeldsundet gjorde at Evenskjer ble anløpssted for kystruteskipene, fikk eget poståpneri og ble tidlig tilgodesett med veier. Like etter århundreskiftet  hadde det gamle handelsstedet på "Skjærran" utspilt sin rolle i likhet med de fleste andre handelssteder langs kysten. Etter første verdenskrig vokste det opp en tettbebyggelse lenger opp, i området rundt kirken. At stedet fikk meieri for hele området var svært viktig. Dessuten kom der bank og en del spesialforretninger.

Etter at Skånland kommune ble skilt ut fra Trondenes og ble egen kommune i 1926, ble Evenskjer senter for kommuneadministrasjonen. Delingsvedtaket ble godkjent 14.mai 1926 og trådte ikraft 01.07.1926 hvor Albert Isaksen fra Sandstrand ble valgt som Skånlands første ordfører.

Kommunen fikk nåværende størrelse etter kommunesammenslåing med Astafjord i 1964. Den nye kommunen fikk navnet Skånland. (Kilde: Trondenes historie og Evenskjer historie v/ H.Brun.)

Områder fra Skånland kommune ble skilt ut til Ibestad kommune ved grenseregulering i 1964. (Kilde: Interkommunalt Arkiv hjemmeside Arkivmateriale Kommuneinndeling over tid.)

Navnet Evenskjer

Det gamle handelsstedet Evenskjær har fått sitt navn etter de tre skjærene, Evenskjærene, som lå nede ved havet på gården Skånland store. Hvem som har gitt navn til skjærene vet vi ikke, men det er sannsynlig at navnet er knyttet til en eller annen Even. Det ble fylt opp mellom det største av disse tre skjærene og den landtungen som strakk seg nedover mot skjærene. Her ble hovedbygningen lagt, og de to andre skjærene husker vi som "Eggeværet" til Nibe.

(Kilde: Evenskjer.net)

Kommunen grenser i øst mot Gratangen, i sør mot Tjeldsund, Evenes, og Narvik (i Nordland fylke), i vest mot Norges største øy, Hinnøya og kommunene Harstad og Ibestad.

Stamruteflyplass er Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som ligger i nabokommunen. E10, Kong Olavs veg, går gjennom kommunen.

Man kan dyrke et rikt friluftsliv til fjells og til havs i kommunen med sine 11 fjelltopper og som også er omgitt av Tjeldsundet, Vågsfjorden og Astafjorden. (Kilde: Wikipedia).

Areal: 495,1 km²

Antall innbyggere: 3061

På grunn av at Skånland kommune ble slått sammen med Astafjord kommune i 1964 er det naturlig også å ha med informasjon om Astafjord kommunes historie.

Historikk Astafjord kommune

Astafjord tilhørte Ibestad kommune fram til 1926.

Utviklingen i fisket fra lofotloven fra 1856 gjorde Ibestad til ledende kommune i det nye Troms fylke av 1866. Kommunen stod ikke bare på sølvføtter gjennom sin solide sparebank, men nesten på gullføtter. Slik uttrykte amtmannen forholdet i 1881. Da de alliertes seier i den første verdenskrig var i sikte, lokket utbyttet fra gode år i fisket til en hektisk opprustning som inflasjonen gjorde kostbar og som banken ikke hadde kapital til å finansiere. Banken sprengte seg på storstilt økning av sin kapital gjennom lån i andre banker. I mai 1920 var sammenbruddet på trappene. Bankens sammenbrudd reduserte interessen for fellesskapet. Det var midt i den nederlagsstemning krakket og kausjonsansvarene skapte at spørsmål om deling av kommunen kom opp på ny. Helt siden 1909 hadde felleskommunen Ibestad vært styrt fra Renså og fra Gratangen. Da øya i 1924 fikk ordføreren, var den gamle folkekommunen sprengt innenfra. I 1926 ble Ibestad delt opp i flere små kommuner; Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord kommune. Astafjord var egen kommune fra 1926 til kommunesammenslåing med Skånland i 1964 (Kilde: Statsarkivet i Tromsø).

Den samiske kulturen i Skånland

Skånland kommune har en blanding av norsk og markesamisk befolkning og det samiske miljøet i kommunen er høyst levende. I 2015 etablerte Sametinget distriktskontor på Evenskjer. Fra oppstart av Skånland videregående skole i 1989 og inntil nedleggelsen i 2010, på slutten som underavdeling av Heggen videregående skole, Harstad, var det tilbud om samisk som valgfag. Det gis samisk undervisning i grunnskolen. I tillegg til tre kommunale barnehager, drives det en samisk barnehage i Skånland; Márkománák. Hver høst arrangeres det konfirmantleir på en markasamisk boplass på Blåfjellet. Ungdommene overnatter i lavvo og det serveres tradisjonell samisk mat. Det fins et samisk forlag, Skániid girjie, med kontorsted i kommunen. Vi har samisk forfatter fra Skånland. Hver sommer arrangeres det en markasamisk kultur- og musikkfestival; Márkomeannu, på kommunegrensen mellom Skånland og Evenes. På grensen mellom Skånland og Evenes ligger Gállogieddi samiske friluftsmuseum. Et lokalt skilag i en av de markesamiske bygdene sender deltakere til skimesterskap for minoritetsgrupper utenlands. Várdobáiki samiske senter er etablert i nabokommunen, Evenes. (Kilde: Eksamensoppgave 2013 UiT Norges Arktiske Universitet Mona Lilleng).

Kommunestyret vedtak i sak 91 i møte den 24.11.2004 - skolene i kommunen skal skiltes også med det samiske navnet på skolen.

Navnene som skal brukes er:

Vatnjávri skuvla - Boltås

Roaba skuvla - Grov skole

Skániid skuvla - Skånland skole

Sátiid skuvla - Sandstrand skole 

Kommunestyret behandlet sak angående samiske stedsnavn i møte den 22.04.2010 sak 13:

1. Skånland kommune vedtar godkjenning av skrivemåten for følgende stedsnavn:

Trøssemark     Vuopmegeahči

Nipen              Hoanttas

Saltvann          Sáltejávri

2. Skånland kommune tar til etterretning at Statens Vegvesen er ansvarlig for skilting av Trøssemark/Vuopmegeahči og Saltvann/Sáltejávri.

3. Rådmannen bes utføre skilting med stedsnavnet Nipen/Hoanttas.

Skånland kommune er pr. dato ikke innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk. Kommunestyret har behandlet sak om dette den 22.04.2010 i sak 20 og er i utgangspunktet positiv til en form for innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde. Foreløpig avventer kommunen utredning av målstyringsmodellen før en tar stilling til saken.

Skånland kommune LOGOSYMBOL

Kommunevåpenet til Skånland kommune

Den 8.oktober 1987 i sak 56 vedtok kommunestyret at en navar skal være kommunevåpen for Skånland kommune.

Kommunevåpenet, svart navar på gull bunn (k.st. sak 37/88 møte den 17.mars 1988, er utformet av Arvid Sveen og ble godkjent i 1988, har sin bakgrunn i den lange båtbyggertradisjonen i Grovfjord, tidligere Astafjord kommune.

Da Skånland kommunestyre valgte navar som kommunevåpen ble følgende begrunnelse lagt frem: "Skånland har en båtbyggertradisjon som sannsynligvis strekker seg helt tilbake til vikingetiden, da Sigurd Slembe bygget sine båter på Helleren i Grovfjord. Her fantes tidligere betydelige forekomster av furuskog som ikke bare forsynte det som i dag kalles Skånland kommune, men også omkringliggende strøk med virke til båtbygging. Båtbygging var bare ett av navarens anvendelsesområder. Spikerbor og skjebor var forløperne, og fra ca. 1500 ble navaren benyttet til alle former for trearbeide. Det var en spesiell kunst å smi navarer. Denne tradisjonen har vært holdt i hevd i kommunen, og det er bare noen få år siden den siste navar-smeden, "Navar-Anders", døde. I dag bringer 2 bedrifter i Skånland tradisjonen videre." (Kilde: Skånland kommune).

"Den eneste stående redskap som trengtes til båtbyggingen utenom smiesaker og øksen var navrer eller bor. ...Navrene var av forskjellige slags, uspesifiserte m.h.t. funksjon som navrer, villings. eller snepnavrer, eller spesifiserte efter formålet som kjeipnavrer og stallbendingsnavrer." (Kolsrud 1947:140). Kolsrud, Knut (1947): Finnefolket i Ofoten En studie i Ofotens demografi og sjøfinnenes etnografi i eldre tid. Oslo: A.W.Brøggers Boktrykkeri A/S

Båtbyggertradisjonen lever i beste velgående i Grovfjord den dag i dag.